About

CREATIVE WRITING (120 ETC)
(Forfatterstudiet i Tromsø)
Application deadline 1st of March 2012

Applicants need to master Norwegian, Swedish or Danish.
Mer info om søknad (Forfatterstudiet) på norsk, klikk her.

Structure:

The program is structured around intensive writing workshops with professional writers. The aim is to challenge and cultivate the students creative writing skills through critical reading and tutoring, encouraging experimentation and boldness. Students will become critical readers and learn to recognize quality. The programme provides knowledge of the literary language and its tools, the development of Norwegian literature in recent times, as well as insight into genre theory and literary theory. The fundament of the programme is the students` own production of literary texts and active participation in the workshop.

Students present their work to fellow students in smaller groups and their texts will be reviewed and discussed in plenary, both by fellow students, teachers and guest teachers/writers. The guest teachers play an important role in demonstrating the diversity, not only in the textual structure and different author strategies, but in the diversity in interpretations and evaluations of the same texts, and thus counter single-mindedness and simplification of literary complexity.

 

Profil:

Forfatterstudiets mål er talentutvikling. Talent er en medfødt normativ følsomhet som kan dyrkes fram til topprestasjoner eller bli liggende brakk. Gjennom intensive tekstlesninger søker studiet å hjelpe tekster fram fra uklare ideer og vage formspråk til ferdige diktverk. Det finnes ingen enkel plan eller metode. Den enkelte skrivestudents personlige indre liv må gå i nærkamp med en objektiv ytre verden for å finne sitt gyldige språkuttrykk.

Språk er basis for menneskelig erkjennelse, språket er produkt av evolusjonen og inngår i et komplekst selvorganiserende økologisk system. Diktning er den skriftform som sterkest kan bidra til forståelse av menneskets eksistensielle vilkår. Økt språklig og litterær bevissthet kan skjerpe et samfunns utvikling av demokrati, empati, rettferdighetssans og motstand mot maktmisbruk. Språk og samfunn kan liksom naturen ødelegges, korrumperes av løgn og mangel på forstand. Som andre samfunnsverdier må språket forsvares, dyrkes og nyskapes.

Dikt og refleksjon kan forenes i skriftformer som essayet og poetikken. Poetikker har helst versert som normative eller beskrivende oversikter over hva tekster består av. Forfatterstudiet vil i tillegg utvikle studentenes refleksjon og selvrefleksjon rundt diktekunstens premisser og grunnleggende drivkrefter.

Forfatterstudiet ved UiT vil være først i Norge til å utvikle et studieprogram i skrivekunst ved Kunstakademiet, Det kunstfaglige fakultet. Studiet vil være samlingsbasert og tiltrekke seg studentgrupper med stor spredning i alder, bosted og erfaringsbakgrunn. Intensive samlinger med felles tekstverksted vil veksle med ensomheten i skrivesituasjonen. Slik utvikler studentene evnen til å bevege seg mellom nærhet og avstand, som kanskje er betingelsen for at sterk kunst skapes.

UiT er verdens nordligste universitet. Fra Top of the World er det vid utsikt til circumpolare strøk og lett å fokusere på verdens nord–sør-dimensjon og spørsmål om sentrum og periferi. Verdens nordligste forfatterstudium ønsker å dyrke fram et nordlig klima for skrift med perspektiv både på verden som et hele, og på verdens særskilte steder. Kunstverk er som stedene singulære enheter, fysisk forankret i kropp, tid og landskap, men inngår samtidig i en større, grenseløs helhet, rede til å overskride barrierer, rammer og røtter.  Forfatterstudiet vil bidra bevisst til verdens pluralistiske skriftbilde og yte motstand mot alle reduserende forenklinger.

Forfatterstudium 1:

Årsstudium – 60 studiepoeng

Forfatterstudium 1 er et årsemne som går over to semester (høst og vår). Studiet er samlingsbasert og retter seg mot personer som ønsker å utvikle skapende skriveevner.

Studiet er delt i en ferdighetsdel og en kunnskapsdel. Ferdighetsdelen består av studentenes egen produksjon av skjønnlitterære tekster ut fra skriveoppgaver gitt både på og mellom studentsamlingene. Kunnskapsdelen gir oversikt over viktige tendenser i nyere litteratur og litteraturforståelse.

Yrkesmuligheter
Skjønnlitterær forfatter. Du kan også jobbe innen litteratur- og kulturformidling, journalistikk og litteraturkritikk, bibliotek, forlag, media, reklame eller skoleverket.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse samt bestått opptaksprøve som består av 15 sider skjønnlitterær tekst og motivasjonsbrev.

Realkompetanse kan være utgivelse av en skjønnlitterær bok, skriveerfaring generelt, publisering av tekster i tidsskrift, antologier, konsulentuttalelser fra forlag.

Det kan ved opptak til kunstfaglig utdanning ved Universitetet i Tromsø i særlige tilfeller også gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse for søkere som fyller spesielle faglige krav, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 3-6 – dvs. som viser eksepsjonelle kunstneriske evner, modenhet og kunstnerisk potensial.

Anbefalte forkunnskaper:
Skrivelinjer på folkehøgskoler, andre skrivekursverksteder eller kortere skrivekurs.

Søknadsfrist
Søknadsfrist 1. mars.
Elektronisk søknad via Lokalt opptak.

Oppstart av studiet
Studiet har oppstart i juni og under første samling gjennomgås de innsendte opptakstekstene.

Pensum
Selvvalgt pensum settes opp i samarbeid med fagansvarlig og kan bestå av romaner, noveller, dikt og drama, artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse tilsvarende 2500 sider.

Læringsutbytte

Kunnskaper
Studenten skal ha:

  • Grunnleggende kjennskap til det litterære språkets virkemidler
  • Grunnleggende kjennskap til norsk og nordisk litteraturutvikling i nyere tid oversikt over det litterære systemet i Norge
  • Grunnleggende forståelse for ulike litterære sjangere.
  • Kjennskap til sentrale begreper som brukes til beskrivelse av litterære teksters egenart

Ferdigheter
Studenten skal kunne:

  • Benytte ulike litterære sjangre i egen skriving
  • Anvende sentrale begreper til beskrivelse av litterære teksters egenart
  • Vise dristighet og evne til å eksperimentere i skriveprosessen

Generell kompetanse
Studenten skal ha:

  • Innsikt i utforming av litterær publikasjon
  • Formidlingskompetanse og erfaring med fremføring av egne tekster

Undervisnings- og eksamensspråk
Norsk

Undervisnings- og eksamensformer
Studiet er samlingsbasert og går over to semester (høst og vår). Det er 7 samlinger. Undervisninga vil bli gitt i form av forelesninger og seminarer, som skal støtte opp om tekstverkstedet der det gis skriveoppgaver og der nyskrevne tekster kommenteres i grupper og plenum. I tillegg gis individuell veiledning.

Eksamen
Obligatoriske arbeidskrav som må være bestått før at studenten kan gå opp til eksamen:

  • Deltakelse på minst 80 % av undervisningen.
  • Innlevering av 10 – 15 sider nyskrevet/bearbeidet tekst til hver samling.
  • 2500 sider selvvalgt pensum godkjent av fagansvarlig – for eksempel romaner, noveller, dikt og drama, artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse.

Eksamen består av innlevering av 30-40 sider bearbeidet tekst, utviklet under studiet. Vurderes med bestått/ikke bestått.

Undervisningsmetoder:

  • Skriving av sjangeroppgaver: Første semester får studentene i oppgave å skrive tekster i ulike sjangere som gjennomgås på tekstverkstedet – se nedenfor. Andre semester starter studentene et selvvalgt skriveprosjekt med sikte på framtidig bokmanus.
  • Tekstverkstedet: Tekstverkstedet er kjernen i studiet. Studentene legger fram egne skriveprosjekter for medstudenter i smågrupper og får sine tekster gjennomgått og diskutert i plenum av medstudenter, lærere og av gjesteforfattere som inviteres til de enkelte samlingene.
  • Kritisk lesning: Studier av et utvalg nordiske romaner, noveller, dikt og drama, samt artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse.
  • Veiledning: En veiledningssamtale i starten av begge semestre

Gjesteleserne er et betydningsfullt pedagogisk element i studiet for å demonstrere mangfoldet, ikke bare i tekstlig utforming og forfatterstrategier, men i ulike lesninger og vurderinger av de samme tekstene, og slik motvirke trenddannelse, ensporing og forenkling av litterær kompleksitet.

I tillegg til norske og nordiske forfattere vil studentene i løpet av studiet få møte representanter fra ulike litterære institusjoner som forlagsredaktører, kritikere og representanter fra forfatterorganisasjoner.

Kunnskapsdelen vil gi oversikt over viktige tendenser i nyere litteratur og litteraturforståelse. Studiet vil basere seg på verkstudier av et utvalg nordiske romaner, noveller, dikt og drama, samt artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse. Det vil bli krevd innsikt i og evne til å anvende enkle begreper til beskrivelse av litterære teksters egenart. Arbeidsformen for kunnskapsdelen vil være forelesninger og seminarer.

Evaluering av studiet
Evaluering av studieprogrammet skjer i samsvar med Kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø, og evalueringsplaner ved Det kunstfaglige fakultet og Kunstakademiets evalueringsprosedyrer.
Studentevaluering:
Etter 1. semester: muntlig evaluering i plenum
Etter 2. semester: evalueringsskjema som anonymiseres

Videre studier
Studenter som har ønske om å fortsette sitt forfatterstudium ved Universitetet i Tromsø kan søke opptak på Forfatterstudium 2 (60 studiepoeng).

Forfatterstudium 2:

Årsstudium – 60 studiepoeng

Forfatterstudium 2 er et årsemne som går over to semester (høst og vår). Det er samlingsbasert og retter seg først og fremst mot personer som tidligere har fulgt et forfatterstudium, har påbegynt et større skriveprosjekt og ønsker å videreutvikle skapende skriveevner.

Studiet er delt i en kunnskapsdel og en ferdighetsdel. Kunnskapsdelen vil gi oversikt over viktige tendenser i nyere litteratur og litteraturforståelse. Ferdighetsdelen består av utvikling av eget skriveprosjekt i dialog med veileder og aktiv deltakelse i skriveverkstedet.

Yrkesmuligheter
Skjønnlitterær forfatter. Du kan også jobbe innen litteratur- og kulturformidling, journalistikk og litteraturkritikk, bibliotek, forlag, media, reklame eller skoleverket.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse samt bestått opptaksprøve som består av 15 – 20 s. tekstprøve fra et manus som bør være på minst 40 s. og et motivasjonsbrev.

Realkompetanse kan være utgivelse av en skjønnlitterær bok, skriveerfaring generelt, publisering av tekster i tidsskrift, antologier, konsulentuttalelser fra forlag.

Det kan ved opptak til kunstfaglig utdanning ved Universitetet i Tromsø i særlige tilfeller også gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse for søkere som fyller spesielle faglige krav, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 3-6 – dvs. som viser eksepsjonelle kunstneriske evner, modenhet og kunstnerisk potensial.

Anbefalte forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper er Forfaterstudium-1 (FOR-1000) eller andre tilsvarende nordiske skriveutdannelser.

Søknadsfrist
Søknadsfrist 15. april.
Elektronisk søknad via Lokalt opptak.

Beskrivelse av studiet
Mens det Forfatterstudium 1 ved UiT tar sikte på opplæring i alle sjangre og i stor grad gir skriveoppgaver, er målet med dette studiet at studentene gjennom studiet skal arbeide med sitt eget skriveprosjekt – det vil si ett og samme prosjekt, gjennom hele studiet.

Studiet er delt i en kunnskapsdel og en ferdighetsdel:

  • Kunnskapsdelen vil gi oversikt over viktige tendenser i nyere litteratur og litteraturforståelse. Studiet baserer seg på verkstudier av et utvalg romaner, noveller, dikt og drama, samt artikkelstoff om kunst- og litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse. Det kreves innsikt i og evne til å anvende fagtermer til å beskrive litterære teksters egenart.
  • Ferdighetsdelen består av selvstendige skriveøvelser og aktiv deltakelse i skriveverkstedet. Studentene må være villige til å legge fram egne arbeider for medstudenter i verkstedet, samt å delta i gruppearbeid om medstudenters arbeider.

I løpet av studiet vil studentene få møte nordiske forfattere som vil delta i skriveverkstedet, dvs. være med i kommenteringen av studenttekstene.

Oppstart av studiet
Studiet har oppstart i august. Krav til første samling er innsending og gjennomgang av 10 – 15 s. nyskrevet tekst for studenter som kommer rett fra Forfatterstudium 1 og som har søkt med tekster fra eksamensinnlevering. Opptakstekster er tilstrekkelig for nye studenter utenfra.

Pensum
Selvvalgt pensum settes opp i samarbeid med fagansvarlig og kan bestå av romaner, noveller, dikt og drama, artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse tilsvarende 2500 sider.

Læringsutbytte
Etter fullført Forfatterstudium-2 skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte:

Kunnskaper

  • Inngående kjennskap til det litterære språkets virkemidler
  • Inngående kjennskap til norsk og nordisk litteraturutvikling i nyere tid
  • Innsikt i det litterære systemet i Norge.
  • Oversikt over og forståelse for sentrale tendenser i nyere litteratur.

Ferdigheter

  • Vise selvstendighet og gjennomføringsevne av eget litterært prosjekt.
  • Høyt refleksjonsnivå rundt egen skriving og om forholdet mellom fiksjon og virkelighet i litteraturen.

Generell kompetanse

  • Velutviklet litterær kvalitetssans, skrive- og vurderingsevne.

Undervisnings- og eksamensspråk
Norsk

Undervisnings- og eksamensformer
Studiet er samlingsbasert og går over to semester (høst og vår). Det er 7 samlinger. Undervisninga vil bli gitt i form av forelesninger og seminarer, som skal støtte opp om tekstverkstedet der det gis skriveoppgaver og der nyskrevne tekster kommenteres i grupper og plenum. I tillegg gis individuell veiledning.

Eksamen
Obligatoriske arbeidskrav som må være bestått før at studenten kan gå opp til eksamen:

  • Deltakelse på minst 80 % av undervisningen.
  • Innlevering av 10 – 15 sider nyskrevet/bearbeidet tekst til hver samling.
  • 2500 sider selvvalgt pensum godkjent av fagansvarlig – for eksempel romaner, noveller, dikt og drama, artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse.

Eksamen består av:
Innlevering av 40-60 sider bearbeidet tekst som inngår i det individuelle skriveprosjektet studenten har jobbet med hele året.
En kort redegjørelse for hvordan et ferdig bokmanus er tenkt, skal vedlegges eksamensinnleveringen.
Vurderes med bestått/ikke bestått.

Undervisningsmetoder:
Studiet er samlingsbasert med obligatoriske innleveringer av 10-15 siders tekst i forkant av hver samling.

  • Individuelt større skriveprosjekt og skriveøvelser: Det arbeides individuelt med et større manusprosjekt gjennom begge semestrene. Nyskrevne deler av skriveprosjektet sendes inn til gjennomgang på tekstverkstedene.
  • Tekstverkstedet: Tekstverkstedet er kjernen av studiet. Studentene legger fram egne skriveprosjekter for medstudenter i smågrupper og får sine tekster gjennomgått og diskutert i plenum av medstudenter, lærere og av de gjesteforfattere som inviteres til de enkelte samlingene.
  • Kritisk lesning: Studier av et utvalg nordiske romaner, noveller, dikt og drama, samt artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse.
  • Veiledning: Studentene tildeles en individuell veileder som følger studentens skriveprosjekt gjennom studieåret.

Gjesteleserne er et betydningsfullt pedagogisk element i studiet for å demonstrere mangfoldet, ikke bare i tekstlig utforming og forfatterstrategier, men i ulike lesninger og vurderinger av de samme tekstene, og slik motvirke trenddannelse, ensporing og forenkling av litterær kompleksitet.

I tillegg til norske og nordiske forfattere vil studentene i løpet av studiet få møte representanter for den litterære institusjonen (forlagsredaktører, kritikere, representanter fra ulike forfatterorganisasjoner).

Kunnskapsdelen vil gi oversikt over viktige tendenser i nyere litteratur og litteraturforståelse. Studiet vil basere seg på verkstudier av et utvalg nordiske romaner, noveller, dikt og drama, samt artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse. Det vil bli krevd innsikt i og evne til å anvende enkle begreper til beskrivelse av litterære teksters egenart. Arbeidsformen for kunnskapsdelen vil være forelesninger og seminarer.

 

 

Comments are closed.